Greenpool-indeksen — metodikk (v1.0)

Status: v1.0 — vedtatt 23. juli 2026. Én førstegjennomgang (Verne Keflavik) har fullført tilsvarsfristen (ingen svar innen fristen) og står som publisert. Åtte ytterligere operatører er under førstegjennomgang med tilsvarsfrister som løper ut 4. september 2026, og en niende — Blix Solutions, lagt til i gruppe to — er publisert som utkast før tilsvar, men er ennå ikke kontaktet. Se tilsvarsloggen for status per operatør. Formell indeks-scoring på begge akser starter når utestående svar fra tilsvarsretten foreligger. Se endringsloggen nederst på siden.

Greenpool-indeksen vurderer AI-datasentre og leverandører langs to uavhengige akser. Et anlegg kan være genuint grønt men jurisdiksjonelt eksponert — eller fullt suverent men i praksis fossildrevet. De to spørsmålene fortjener separate svar.

Hva vi inkluderer

Fram til nå har denne siden forklart hvordan vi vurderer anlegg, men ikke hvilke anlegg som kvalifiserer til å bli vurdert. Det hullet ga opphav til en berettiget offentlig innvending fra en operatør vi hadde utelatt, så her er avgrensningen, sagt åpent.

Universet vi velger fra. For Norge er den autoritative listen Nkoms offentlige register over kommersielle datasenteroperatører, ført etter datasenterforskriften, oppdatert daglig og nedlastbart som CSV. Per 25. august 2026 inneholder det 60 registrerte kommersielle operatører og 112 registrerte datasentre. Virksomhetsinterne datasentre må også registrere seg over 0,5 MW, men navnene deres holdes tilbake av sikkerhetshensyn.

For de øvrige nordiske landene har vi ikke funnet noe tilsvarende obligatorisk register. Dekningen der bygger på operatørenes egen informasjon, foretaksregistre og offentlige kilder — et reelt svakere grunnlag, og vi sier det heller enn å antyde jevn fullstendighet på tvers av regionen.

Kriteriet. Vi vurderer anlegg som er relevante for AI- og HPC-arbeidslaster. Gruppe én dekket de største MW-skala-operatørene i Norge. Gruppe to utvides til norske mellomstore operatører. Terskelen bygger på kapasitet og arbeidslast-relevans snarere enn en fast MW-grense — vi navngir heller begrunnelsen gruppe for gruppe enn å hevde en skarp grense vi i realiteten ikke praktiserer.

Hva vi utelater, og hvorfor.

• Interne, ikke-kommersielle datasentre. De selger ikke kapasitet, så det finnes ingen kjøperbeslutning denne indeksen kan opplyse.
• Operatører der forbruket i vesentlig grad går til kryptoutvinning. Nkom publiserer en kryptoandel per operatør; ni av de seksti registrerte operatørene rapporterer en viss andel, fra 1 % til 100 %. Norge har varslet et forbud mot kryptoutvinning i datasentre, noe som gjør dette til en krympende kategori i tillegg til å være utenfor omfang. Operatørene som rapporterer en kryptoandel i registeret er Currency Edge AS (100 %), Thermaltech AS (100 %), Exanorth AS (100 %), Troll Housing AS (97 %), Arctic Flux AS (95 %), Bluebite GmbH (55 %), Tydal Data Center AS (33 %), Bluefjords AS (14 %) og Nordic Blocks AS (1 %) — tall slik de er publisert i registeret, ikke uavhengig verifisert av oss.

Hvis vi har oversett deg. Driver du et datasenter som oppfyller kriteriet over, og vi ikke har vurdert det, så si fra: [email protected]. At vi ble utfordret offentlig på dekningen vår er grunnen til at dette avsnittet finnes, og en korreksjon fra en operatør er mer verdt for oss enn inntrykket av å ha vært fullstendige hele veien.

Hva indeksen ikke måler

Enhver indeks er et valg om hva som skal telles, og slike valg etterlater hull. Dette er de vi kjenner til. Ingen av dem fanges opp av dagens scorer, og å si det er mer nyttig enn å la en leser anta noe annet.

Bygget, ikke maskinene inni det. Indeksen vurderer eierskap, jurisdiksjon og operasjonell kontroll over anlegget. Den vurderer ikke hvem som eier serverne, kjøleanleggene og kablingen inni det. Det utstyret kan tilhøre en tredjepart, kan være containerisert, og kan flyttes på langt kortere varsel enn en bygning kan. To anlegg med identiske eierstrukturer kan derfor skille seg vesentlig i hvem som faktisk kontrollerer regnekraften. Dette er et kjent hull, under vurdering for en framtidig versjon av metodikken; det er ikke noe dagens scorer fanger opp.

Det finnes et konkret eksempel på dette i vårt eget datasett. Blix Solutions — en norsk operatør hvis eierkjede ender hos én navngitt privatperson, den reneste vi har funnet — lister Vaultica OSL01 blant colocation-lokasjonene selskapet selger fra. Vaultica eies av Apollo Global Management, en amerikansk kapitalforvalter. Blix-kunders utstyr står altså inne i et amerikansk-eid bygg, og de to selskapene havner på svært ulike punkter på suverenitets-aksen vår, samtidig som de i akkurat dette henseendet utgjør én og samme fysiske ordning. Ingen av operatørenes score gjenspeiler den andres involvering, fordi indeksen ikke har noen dimensjon for det.

Kontraktsmessig og regulatorisk flyttbarhet. Eierskap og fysisk plassering avgjør ikke om utstyr lovlig kan flyttes, selges eller slås av. Eksportkontrollregimer har historisk begrenset flytting av maskinvare over landegrenser uavhengig av hvem som eier den eller hvor den står, og ekstraterritoriell lovgivning kan nå data hos operatører med utenlandsk morselskap. Indeksen vurderer hvor ting befinner seg og hvem som eier dem. Den vurderer ikke hva en motpart kontraktsmessig eller juridisk har lov til å gjøre med dem.

Maskinvare-leverandørkjeden. Konsentrasjon blant GPU- og komponentleverandører er bransjeomfattende og ligger utenfor det enkelte anleggets kontroll, så det er utenfor omfang her og dekkes i stedet redaksjonelt.

Arbeidslast- og kundekonsentrasjon. Indeksen vurderer ikke avhengigheten som skapes av én ankerleietaker eller én avtaksavtale, selv om flere av anleggene vi har vurdert har nettopp det.

Disse begrensningene ble skjerpet gjennom offentlig diskusjon etter publisering, ikke identifisert utelukkende internt — det er den ærlige beskrivelsen av hvor de kom fra. Kan du peke på flere, skriv til [email protected].

Akse 1 — Grønn (0–100)

N/A-regel for varmegjenvinning: der ingen realistisk varmemottaker finnes innen økonomisk avstand fra anlegget, markeres varmegjenvinningsdimensjonen N/A, og vekten fordeles forholdsmessig på de øvrige grønne dimensjonene. Omfordelingen opplyses på den vurderte siden. Geografi er ikke atferd; indeksen scorer atferd.

Akse 2 — Suveren (0–100)

Regler for scoring

1. Kun offentlig eller leverandørbekreftet dokumentasjon teller. Uverifiserte påstander scores som fraværende, ikke som sanne.
2. Sponsorer påvirker aldri scorer. Kommersielle relasjoner opplyses på hver vurdert side.
3. Usikkerhet publiseres som usikkerhet. Hver score har en konfidensgrad (A: revidert/primærkilde, B: bekreftet sekundærkilde, C: én kilde).
4. Tilsvarsrett. Leverandører får se vurderingen før publisering, og deres svar publiseres uredigert. Skulle et svar komme etter publisering — også etter at en frist er utløpt — oppdaterer vi vurderingen deretter; tilsvarsretten utløper ikke i ånden, bare i den forstand at en side publiseres uten å vente lenger. Se tilsvarsloggen for hver operatør som er kontaktet, når, og nåværende status.
5. Rettelsespolicy. Feil rettes med datert endringslogg; original ordlyd forblir synlig.

Hva indeksen ikke er

Ikke en kåring av «beste datasenter» — arbeidslaster er ulike. Ikke betalt plassering. Ikke en erstatning for egen due diligence — men kartet du starter den med. For de konkrete tingene dagens scorer ikke fanger opp, se Hva indeksen ikke måler over.

Kilder

Primærkilder vi støtter oss på, grovt sortert etter dokumentasjonsvekt:

• Nkoms register over kommersielle datasenteroperatører (Norge) — obligatorisk etter datasenterforskriften, ført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, oppdatert daglig, nedlastbart som CSV. Dette er det autoritative universet for norsk dekning og er vesentlig sterkere enn ethvert katalogbygd datasett.
• Brønnøysundregistrene (Norge) — foretaksregisteret, for eierkjeder og reelle rettighetshavere, brukt direkte og via proff.no.
• Operatørenes egen informasjon — bærekraftsrapporter, anleggssider og pressemeldinger, behandlet som primærkilde for operatørens egne påstander og gradert deretter (en operatørpublisert PUE er primærdokumentasjon på hva operatøren sier, ikke uavhengig bekreftelse på at tallet stemmer).
• Bransjepresse og tredjepartskataloger — brukt til bekreftelse og for å finne spor, ikke som eneste grunnlag for et publisert tall der en primærkilde burde finnes.

Endringslogg

Tillegg — 26. august 2026. La til avsnittet «Hva indeksen ikke måler», som dokumenterer fire ting dagens scorer ikke fanger opp: eierskap til utstyret inne i anlegget som noe annet enn anlegget selv; kontraktsmessig og regulatorisk flyttbarhet (eksportkontroll, ekstraterritoriell rekkevidde); konsentrasjon i maskinvare-leverandørkjeden; og arbeidslast-/kundekonsentrasjon under én ankerleietaker. Notatet om maskinvare-leverandørkjeden som tidligere lå under «Hva indeksen ikke er» er samlet der framfor å stå to steder, og «Hva vi inkluderer» ligger nå foran aksedefinisjonene slik at omfang og begrensninger kommer før mekanikken. Disse begrensningene ble skjerpet av substansiell offentlig kritikk etter lanseringsinnlegget. Ingen aksevekter, dimensjoner eller scoringregler er endret — dette tillegget dokumenterer hva v1.0 ikke gjør; det endrer ikke hva den gjør.

Tillegg — 25. august 2026. La til avsnittet «Hva vi inkluderer»: inklusjonsterskelen, Nkom-registeret som det oppgitte universet for norsk dekning, utelatelsene (interne datasentre; operatører som i vesentlig grad driver kryptoutvinning), og en kontaktvei for operatører vi har oversett. La til Kilder-avsnittet over. Foranlediget av at en operatør offentlig påpekte at de var utelatt uten at vi hadde publisert noe kriterium — innvendingen var berettiget, og dette er rettelsen. Aksevekter, dimensjoner og scoringregler er uendret; dette tillegget endrer ikke v1.0-scoringen.

v1.0 — 23. juli 2026, vedtatt av grunnleggeren.

• N/A-regel for varmegjenvinning lagt til: ingen realistisk mottaker innen økonomisk avstand → dimensjonen markeres N/A, vekten fordeles forholdsmessig på de øvrige grønne dimensjonene, og opplyses på den vurderte siden.
• Effektivitetsdimensjonen omdøpt til «Energi- og vanneffektivitet»: PUE forblir hovedmålet; WUE-åpenhet belønnes nå eksplisitt.
• Avgrensning lagt til under «Hva indeksen ikke er»: leverandørkjede-suverenitet for maskinvare er utenfor omfang.
• Vektene på begge akser bekreftet uendret fra v0.1 etter grunnleggerens gjennomgang.

v0.1 — 23. juli 2026. Første publiserte versjon.